Frakkeste korpset mellom Segalstad Bru og Skei!
(...vel, frakkeste voksenkorpset i hvert fall ...
Denne gjengen er stære frakke døm au! 😃)
Julefest med Gausdal Storband
Tredje dag jul blir det en heidundrende storband-aften på Gausdal kulturhus, i regi av ØGM. Her blir det swingende julelåter fra et storband i toppform! Gausdal Storband består av musikere fra ØGM + noen gode venner. Dørene åpnes kl. 20.00. Aldersgrense 18 år.
Billett kr. 300 (Vipps eller kontant).
OBS: Kun 200 billetter – det må være plass til å danse.
Vil du sikre deg billett, skjer forhåndssalg via
e-post: jankjetil66@gmail.com; tlf.: 95046709
eller lpsveen@gmail.com; tlf.: 41556056
Salg av forfriskninger og snacks.
Velkommen!
Østre Gausdal Musikkforening i 125 år
Del III: Krig og etterkrigstid
Dette kapittelet omhandler perioden fra krigen inntil ØGM ble et "komplett korps" da egen fane ble laget av lokale ildsjeler i 1970.
Her er fana foreviget ved Østre Gausdal Kirke.
(Foto: Marit Seielstad)
Krigsårene
Musikkforeningen var i aktivitet under hele krigen. Aktiviteten bestod nok mest i å møtes for å spille. Krigen var jo en rolig tid når det gjelder forenings- og fornøyelsesliv. Det var blant annet danseforbud. Øvelsene ble fra 1939 holdt på Haug.
Det var imidlertid ikke noe problem å arrangere musikkstevner. Riktignok var ikke stevnene av en slik art som i nyere tider. Av tilgjengelige program går det fram at Gudbrandsdalen må ha vært inndelt i mindre regioner når det gjaldt slike arrangement. Både i 1942 og 1943 var det korps fra Fåberg, Øyer og Gausdal som satte hverandre i stevne.
I tillegg kom stevnene som ble arrangert på Fagerhøi. Her var det sangere og korpsmusikere fra Gausdal og Sør-Fron som møttes. Fine sammenkomster i ei ellers mørk tid. Det verserer mange historier fra disse møtene. Ikke alle egner seg på trykk, for det er en kjensgjerning at det kunne gå nokså vilt for seg. Dette er vel forståelig i ei tid med små muligheter for livsutfoldelse.
Men ei historie fra et Fagerhøi-stevne tar vi med:
Blåseinstrumenter har lett for å bli ustemt hvis de ligger i solsteiken. Dette hadde noen musikere tatt konsekvensen av og plassert instrumentene bak lastebilen som var brukt til transport. Av en eller annen grunn skulle sjåføren flytte på bilen. Uheldigvis rygget han, og resultatet: et flatt instrument!
Etter frigjøringen var aktiviteten i korpset stort sett på det jevne. Etter 1939 hadde det kommet til en del medlemmer som skulle få stor betydning for ØGM i årene framover.Like etter krigen ble øvelsene noen år holdt på Sønstevold, men så ble igjen Haug fast øvingssted.
Som nevnt i del II var det mye arbeid å skrive noter for hånd. Men man fant alltids løsninger.
To av de viktigste medlemmene i ØGM-historien, Egil og Finn Lund begynte tidlig i tenårene, begge på tenorhorn. To brødre på samme instrument fikk selvfølgelig bare ei notebok på deling - ei bok som allerede hadde vært i bruk siden 1927. Det er vel unødvendig å si at spesielt denne boka bærer tydelig preg av å være mye, men pent brukt.
1950-årene
Året 1953 markerer på en måte et skille i foreningens historie. Korpset feiret dette året 60 års-jubileum, og i den anledning ble det skaffet nye uniformer. Disse ble finansiert ved hjelp av en stor innsamling i bygda. Dette året arrangerte også ØGM musikkstevne på festplassen Svenskehaugen. For å få satt festplassen i stand ble det utført en kolossal dugnad. Fra møteboka går det fram at det var jobbing og øvelser hver eneste dag, 7 dager i uka fra 31. mai til 14. juni. Slå den!
Noen sentrale personer i forbindelse med denne jobben var: Rolf Pedersen, Anders Sønstevold, Kåre Hagemoen, Torstein Leikvam, Thorleif Fjellet, Arve Wold, Johannes Solberg, Kristian Tofthagen, Arvid Engeland, Egil Lund, Finn Lund, Harald Brenna, Olav Børresen, Kristian Reistad, Martin Norshus, Asmund Norshus, Conrad Johnsen, Sverre Sparringen, Eilif Veisten og Ole Johnsen.
Etter denne kraftinnsatsen med 60 års-jubileum i mars og musikkstevne i juni, var det vel naturlig at aktiviteten i korpset dabbet noe av, men det viste seg snart at interessen for ØGM var i ferd med å bli faretruende lav. Det hendte at det bare møtte opp 8 – 10 personer på musikkmøtene, og det ble det ikke mye musikk av. Noe måtte gjøres, men hva? Anders Sønstevold hadde svaret: Vi må sikre rekrutteringen gjennom oppstart av et guttemusikkorps. Dette var dristige tanker. Å starte et nytt korps kostet penger, og kassa var bunnskrapt etter et stevne som gikk med underskudd. Det ble mange lange og til dels harde diskusjoner om hva som kunne gjøres. Sett i ettertidens lys må vi være glade for at ideen til Anders Sønstevold vant gehør, og at han viste slikt pågangsmot og evne til å få de andre med seg. Året etter var oppstarten av Østre Gausdal Guttemusikk et faktum.
Vanlig transportmiddel rundt i bygda 1. og 17. mai var lastebil. Det kunne ofte være en sur fornøyelse når det var kaldt og snøvær. Her er ØGM fotografert i Kremmerlia, på vei videre etter kaffepause.
Østre Gausdal Guttemusikk
En vinterkveld i 1954 møtte 52 korpsinteresserte gutter opp til oppstartsmøte i Valhall. Finn Lund var valgt til korpsets dirigent, men før det ble aktuelt å begynne å spille, måtte alle gjennom et omfattende notekurs. Disse ble holdt på Haug, og mange gutter stiftet for første gang bekjentskap med dur og moll og hele og halve tonetrinn. Først på høstparten ble det utdelt instrumenter. Instrumentene ble ordnet på denne måten: ØGM tok opp et stort lån og kjøpte nye instrumenter. De fleste av disse gikk til de voksne, mens guttemusikerne overtok de gamle.
Etter mange øvingstimer vinteren 54/55 kunne endelig Østre Gausdal Guttemusikk debutere ute på vegen 17.mai. Over 30 musikere med blankpussa instrumenter. Året etter debuterte korpset på guttemusikkstevne på Hundorp. Finn Lund husker at stevnenumrene var «Sangen til Lom» og «Konvallens avskjed». Stevnemarsjen var trolig «Sol og vår».
Tidlig på 60-tallet ble også jenter invitert til å bli med, og ganske snart utgjorde jentene en stor del av guttemusikken. Samtidig gikk utviklingen i retning av skolekorps, og guttemusikken gikk derfor over til å bli Østre Gausdal skolekorps, fortsatt med Finn Lund som dirigent.
Positiv utvikling inn på 60-tallet
I denne perioden holdt medlemstallet i foreningen seg noenlunde stabilt på mellom 25 og 30. Aktiviteten var litt opp og ned, men det var liksom en positiv tendens hele tida. Rekrutteringen fra guttemusikken begynte å få positiv virkning.
Av aktivitet utenom det vanlige denne tida ble de meget populære revyene. Disse ble en stor suksess med stappfulle hus overalt. En gang var det så mye folk på det vesle bygdahuset Myrvang at det måtte foretas ekstra oppstøtting av galleriet. Nils Bjørge var en meget sentral personer når det gjelder ØGM-revyene. Han skrev, satte i scene og framførte massevis av sketsjer og viser. Mange av visene ble tonesatt av Finn Lund og framført av Eilif Veisten. Flere aktører ble hentet også utenfor korpset, og flere korpsmedlemmer ble med i revyorkesteret. Her gjorde Finn Lund og Bjørn Ring en kjempeinnsats med å skrive musikkarrangementene. Revyene ble spilt ikke bare i Gausdal, men også andre plasser i Gudbrandsdalen. Den siste ØGM-revyen ble oppført tidlig på 60-tallet (er usikker på årstallet), men enda i dag er det mange som husker forskjellige revy-nummer, og visene høster fortsatt varm applaus når de av og til blir framført.
På slutten av 1960-tallet startet ØGM opp med instrumentopplæring for voksne. Det viste seg at en del personer var interessert i å lære å spille. Dette førte til flere nye musikere og den faste stammen i korpset ble mer stabil. Etter hvert ble det jo et jevnt tilsig av unge musikere fra skolekorpset, som guttemusikken etter hvert skiftet navn til, men mange av disse flyttet jo ut for å gå på skole eller å få seg jobb.
ØGM får egen fane
Fra overrekkelsen av ØGM's fane i 1970.
Vi ser Kristine Lund omgitt av stolte representanter for ØGM.
I etterkrigstida ble det mer og mer vanlig at musikkorpsene fikk egent banner. Dette ble etter hvert også et ønske fra medlemmene i ØGM, men det gikk tregt før noe konkret arbeid ble satt i gang. Dermed ble ØGM av de siste korpsene som fikk et slikt samlingsmerke. Det varte helt fram til 1970 før ØGM kunne stille opp bak sin egen fane. Fana ble utformet av folk i bygda. Synnøve Sveen tegnet, Kristine Lund håndbroderte den og Egil Seielstad skar ut treverket. ØGM har all grunn til å være stolte av sitt samlingsmerke.