Frakkeste korpset mellom Segalstad Bru og Skei!
(...vel, frakkeste voksenkorpset i hvert fall ...
Denne gjengen er stære frakke døm au! 😃)
Østre Gausdal Musikkforening i 125 år
Del II: 1920 og 30-tallet
ØGM i Østre Gausdal Prestegard 1927. F.v. foran: Einar Glomnes, Ole Seielstad, Håkon Thallaug og Jens Bø. F.v. bak: Aksel Jobakken, Erik Holen, Mathias Stormoen, Per Grythe, Einar Paulsrud, Teodor Lund, Jon Sjurrud, Mathias Paulsrud og Konrad Johnsen
(Foto: Steinar Wold)
1920-årene
Det er litt uklart hvordan det stod til med ØGM i året 1920. Ole Seielstad har fortalt at det var en ny start i 1922. Da, som i 1893, var stedet Myre. Dirigent da var Ole Østensen. I tillegg hadde de noen ganger hjelp av Lillehammers legendariske dirigent, Edvard Dahlsveen. Musikkmøtene ble holdt en gang per uke fra snøen kom og til 17.mai. Nasjonaldagen var det store høydepunktet. ØGM marsjerte da fra Fjerdum til kirka og tilbake. Litt av en tørn!
Det hendte også at foreningen spilte på skirenn. Dette var ofte vanskelig siden ventilene på hornet har lett for å fryse. For å forhindre dette fikk de en gang 1 liter sprit av dyrlegen. Litt av spriten ble brukt på ventilene, men mesteparten ble vel helst brukt på musikerne.
I følge Ole Seielstad var medlemmene i 1922 disse: Teodor Lund, Mathias Paulsrud, Einar Paulsrud, Andreas Holen, Erik Holen, Per Grythe, Mathias Stormoen, Aksel Jobakken, Jon Sjurrud, Conrad Johnsen, Rolf Myhre, Cornel Ring, Håkon Thallaug og Ole Seielstad.
Musikkøvelsene utover på 1920-årene var på den nye Fjerdum skole, seinere i Holen. Aktiviteten var som før med 17.mai som det naturlige høydepunktet.
Det nye på denne tida var Paradisfesten. Ved Skeiselva nedenfor Gausdal Høyfjellshotell ligger ei fin slette kalt Paradis. På denne tida var det mye folk i fjellet om sommeren, og hva var vel mer naturlig enn å arrangere sommerfester der. Dette ble etter hvert en tradisjon som holdt seg helt ut mot slutten av 50-tallet.
Medlemmene mot slutten av 20-tallet var i følge Cornel Ring: Erik Holen, Sigurd Reiten, Ole Seielstad, Per Grythe, Jørgen Sæther, Harald Brenna, Oskar Ring, Jon Sjurrud, Mathias Stormoen, Teodor Lund, Andreas Holen, Mathias Paulsrud, Ole Johnsen Solberg og Cornel Ring.
Her må en person nevnes spesielt, og det er Harald Brenna. Han var ØGM’s første klarinettist. Det var visstnok en som hadde prøvd å spille klarinett tidligere, men det var Harald Brenna som var den første som kunne kalle seg klarinettist.
Helt fram til 70-tallet var alle noter håndskrevet, og noteskriving var rene kunsten.
Disse notebøkene ble påbegynt i 1927, og ser ut til å ha blitt oppdatert så sent som i 1944. De er ganske medtatte, men så har de også vært med på dansefester, skirenn med og uten dyrlegesprit - og på ØGM sin debut på kretsstevnet i 1932. Her er klarinettstemmen på ett av stevnenummerene, "Potpourie over norske melodier" av Østen Toft.
(klikk på bildet for å forstørre)
1930-årene
ØGM på tur i Vestfjellet en gang i 1930-årene. Fra venstre: dirigent Ole Engeland, Magne Norshus, Erik Holen, Ole Johnsen, Gudbrand Holen, Per Grythe, Teodor Lund, Kristoffer Midtlien, Sverre Midtlien, Brede Holen og Mathias Paulsrud.
Høsten 1932 ble ØGM innmeldt i Gudbrandsdalen musikkforbund. Sommeren 1933 deltok korpset på sitt første stevne. Det var i Øyer. Dirigent var Ole Engeland. Som stevnenummer ble spilt: «Potpurri over Norske folkemelodier» av Østen Toft og «Festmarsj». Det var en spent gjeng musikere som stilte opp på stevnet. Det startet opp med oppmarsj. Som marsjer ble bruk «Lette skritt» og «Imperialmarsj». Den første var ikke korpset heldig med. Blåserne hørte ikke oppslaget skikkelig, noen begynte å spille, andre ikke. Det var dømt til å mislykkes, marsjen «rauk åv». Korpset debut på stevnet ble en fiasko, men musikerne rettet opp igjen inntrykket seinere på dagen. Både Imperialmarsjen og de to stevnenumrene gikk bra.
En annen stor begivenhet i 1933 var en tur med Skibladner fra Lillehammer til Eidsvoll og tilbake. Korpset spilte på båten og overnattet på Eidsvoll.
Ellers må en anta at aktivitetsnivået i korpset utover 1930-årene holdt seg noenlunde stabil. Det er forresten en ting som må nevnes: I 1936 begynte Sverre Midtlien sin musikalske karriere i ØGM. Han ble seinere ansatt som hornist i Kringkastingsorkesteret.
Mot slutten av 1930-årene gikk det etter alt å dømme dårligere for foreningen. Mye av dette skyldes mye uenighet innad i korpset, blant annet gjaldt det spørsmålet om øvingssted. Til tross for en del krangling, var nok korpset stort sett oppegående, men Anders Sønstevold har fortalt at han mente å huske en 17.mai-feiring uten korpsmusikk.
Etter ei tid med mye motgang kom det i 1939 en skikkelig ny giv. Den 23.april møttes disse gamle blåserne for å få fart på sakene: Conrad Johnsen, Hallvard Elvestrand, Ole Johnsen og Magne Norshus. Målet var å få nye blåsere slik at en mer livskraftig musikkforening kunne stables på beina. Det viste seg at disse karene var både dyktige og heldige i sitt valg av personer.
Det var nok ikke så greit å skaffe instrumenter til så vidt mange nye blåsere. Det eneste de hadde å gjøre, var å gå på bygda for å låne penger. Vanskelige greier i de harde trettiårene, men det gikk.
Besetningen i 1939:
Ess-kornett: Halvard Elvestrand.
B-kornett: Conrad Johnsen, Anders Sønstevold.
Horn: Torleif Johnsen, Ole Norshus, Ole Owrehagen, Johannes Solberg.
Tenor: Simen Reistad, Magne Norshus, Teodor Lund, Einar Evensen, Finn Lund, Ole Hage.
Bass: Oddvar Bakke, Kristian Reistad.
Trommer: Ole Johnsen, Kristian Tofthagen.
Det mest bemerkelsesverdige ved denne lista er vel at Finn Lund på det tidspunktet hadde startet sitt langvarige virke i ØGM.